Ranferi Aguilar :Camposanto

Avslutning av hjelpereisen oktober/november 2011

Behandlinger i Chajul og Aguacatán oktober/november 2011


Her er en oversikt over det vi i hovedsak behandlet på denne turen:
Underernæring og feilernæring hos barn.
Veksthemming og mental retardasjon.
Mye mark og innvollsorm.
Vitamin og jernmangel hos de aller fleste. Verre i de fattige grendene.
Stor andel med gastrittplager.
En god del epilepsi.
Øyesykdommer hos de eldre, som hadde ført til blindhet.
Ryggmarksbrokk pga. folinsyremangel.
Kronisk hoste, pga. elendig inne og utemiljø.
Noe sukkersyke i urbane strøk.
Lite alvorlige lungesyke.
Så å si ikke hjerte kar sykdommer.
Urinveisbetennelse og underlivsbetennelse i urbane strøk.
Noen få krefttilfeller. Ikke hudkreft.
Mye eksem og soleksem.
Mye slitasjer i ledd. Lite artritt.
En med parkinson.

Det vi har brukt av medisiner:
Har delt ut masse vitaminer og mye smertestillende.
En del antibiotika.
Mye syrenøytraliserende.

Hele delegasjonen gjorde en fantastisk jobb. Vi behandlet ca. 1000 pasienter på denne turen. Mye av behandlingen gikk også ut på å avkrefte bekymringer pasientene hadde fordi de har lite kunnskap.

Nå har vi kjøpt inn medisiner til klinikken i Chajul og til den nye klinikken vi åpner i Aguacatán i februar.

For å kunne fortsette å hjelpe trenger vi donasjoner.

Fest hos Lash 061111,arbeid Tichon 071111,kvinnegruppe og jordmødre 081111

Her trener skolens orkester i skolegården i Aguacatán.

Bilde fra kjøkkenet hvor maten til Lash´s  fest ble laget. Lash var ferdig med ungdomsskolen i

Huehuetenango. Familie, rektor og alle fra Clinica Noruega deltok. 

Don Pedro-skolens rektor feirer at Dominga snart er ferdig med sin hjelpelpeierutdanning.Skal fortsette og bli sykepleier finansiert fra Clinica Noruega. Målet er at klinikken skal bli selvdrevet av lokale sykepleiere.

Øverst er vi på vei i sykebesøk til  jordmor som  var kreftsyk i Tichòn på 2800 meters høyde. Pasienten var plassert i en hengekøye inne i et mørkt rom og måtte støttes ut til undersøkelse på brisk utendørs.

Hun fikk smertestillende for å lindre hennes terminale situasjon.

 Vi delte ut briller,Dominga var med og hjalp til i den siste grend som vi arbeidet i. Medisiner og  utstyr måtte  bæres 20 minutter opp i fjellet til en liten skole.Ellers ble vi ofte fraktet rundt i pick up med 4 hjuls drift på dårlige  og bratte veier med  ras.

Vi hadde møte med kvinnegruppe hvor familieplanlegging ble diskutert. Harald viste praktisk bruk av kondom på en feiekost til stor munterhet. Deretter ble det utdelt kondomer. Ettermiddagen ble brukt til møte med jordmødrene som  fortalte om sitt arbeide. De undersøker de gravide i badstu og er kun lært opp av hverandre. Ca. 70 prosent av alle fødseler er hjemmefødsler. De bruker kun hendene sine  til å undersøke.

Så var vi ferdige og feiret med  hamburger og papas fritas på den lokale pub-Charly.

Xolpic og skoleavslutning, 4. november 2011

Langt fra Aguacatan opp i fjellet ligger grenden Xolpic-mager jord,store  barnefamilier som jorden ikke kan mette med svær underernæring hos barna til følge.Også jernmangelanemier hvor barna spiser jord..Guatemala er nr 4 på listen over land som har flest underernærte barn i Latin- Amerika, nr 6 på verdens ranking.
Nesten hele bygda møtte opp og ble behandlet etter beste evne med våre enkle midler og arsenal av medisiner slik at noen fikk  det bedre for en stakket stund.
De fattigste har tid til vakkert håndtverk og lager flotte luer,tepper og bluser som de forsøker å  selge.

Vi  opprettet våre enkle klinikk på helsestasjon- statlig styrt  med  svært  få  ressurser.Medisinene er svært dyre i Guatemala- 5-6 ganger pris i Norge-overraskende. Mange fattige setter sine små jordlapper i pant for å kjøpe medisiner. De offentllige sykehus er overfylte-alle prøver og rtg bilder må tas privat og bringes til sykehuset.

 
 

 

En av skolene i Aguacatan drives  av norske faddere - 250 i tallet.  hvor Hanne Lunder er organisator og ildsjel .Etter arbeid  i Xolpic var det skolelavslutning for avgangselevene på ungdomskolen- meget høytidelig  og flott. Don Pedro-rektor på skolen  ledet avslutningen,  med bidrag fra prest og lærer- kollegiet.
De to beste elevene fikk et stipend  hver  seg til hjelp for videre skolegang, fra Clinica Noruega.
Under  avslutningen fikk Hanne hedrerspris for sitt store arbeid. Hanne er en kjent skikkelse i Aguacatan.

working nine to five har fått en ny betydning

To nye arbeidsdager er overstått og ca 200 pasienter har fått konsultasjoner og behandling. I går var vi på skolen i Aguacatàn. På grunn av sykdom i go gjengen, var vi to mindre. Alice og Beatrix lå strøkne hjemme, vi klarte oss, men de var dypt savnet. Promblemstillinger denne dagen var bl.a magesmerter,dårlig syn (mange fikk briller), respiratoriske plager/infeksjoner, smerter i kroppen og en god del øye infeksjoner. Mange plager og bekymringer, men alikevel merktes det at levestandarden i byen er noe bedre enn langt oppe i fjellene og grendene, som der vi var i dag, Xolpic, en liten grend ca en times kjøring fra Aguacatàn.

Her fikk vi stasjonert oss på en lokal helsestasjon, hvor det var flere rom vi kunne ta med pasienter inn. Det tok ikke lang tid før køen var en god blanding av eldre, mødre og barn. Beboerne her bar tydelig preg av veldig fattige levekår. Underernæring, lus, magesmerter, hoste og smerte i hodet, armer og ben var også her godt representert. Det var mye vitaminmangler, og spesielt jernmangel, hos mange av pasientene. Det vistes ved at de var bleke, slappe og  mange av barna spiste jord. Det var også påfallende mange kvinner med mange barn å fø. Flere av kvinnene hadde rundt ti barn. Malin og Kristin var med en 46 år gammel kvinne, som var gravid med sitt tolvte barn og redd for at barnet lå i feil stilling, til legen for å ta en ultralyd. Heldigvis var alt bra. Flere fikk kondomer i dag da det er liten tilgang på prevensjon og informasjon.

Ofte er det lange dager, oppe i 6 tiden og hjemme igjen i 18 tiden. Det står ofte køer med mennesker når vi ankommer og vi avslutter dagen når alle er behandlet. Mange kommer fra andre grender og reiser langt for å få hjelp.

Det har nå vært to givende og morsomme arbeidsdager, selvom det er trist å se forskjellen mellom rike og fattige land og se hvor dårlige levekår mange lever under.

Hilsen sykepleierene

Aguacatán, 3.nov.

Vi dro tidlig fra Agua Blanca. Før klinikken åpnet, skulle vi høre og se skolekorpset som skulle masjere i hovedgaten sammen med lokale fotballag. Foran "toget" kjørte en stor politibil med blålys og sirener, så en van med høyttaler på taket som formidlet budskapet om de som deltok i toget. Latinostemning.

Klinikken var stasjonert på skolen. Venterom i det fri, med kiosk. Så her var det en høyere standard enn det vi tidligere hadde vært borti. Vi erfarte at det er andre helseplager i byen enn på landsbygda. Bloggern var optiker i dag. Og mange så lyset på nytt.

Xenacuil, Aguacatán, 2. nov

Klar for tur opp i fjellene, ca 3000 m.o.h. Fantastisk natur. Trekledde fjell, Det er forresten ikke fjell, men kalksand. Ikke rart det går ras i dette landet. Her i høyden er det jern i sanden som viste en rød sandformasjon. Fasinerende. Mange ventet på oss, og for å gjøre kjent at vi var der blåste en ung gutt i signalhorn, flere ganger. Det var tydelig at vi kom til folk fra beskjedne kår. I stedet for tradisjonelle vevnader til hode og rebozo, brukte de frottehåndklær. Det ble behandlet soleksem, store hudutslett, innvollsorm og underernæring. Og mye slitasjegikt. Så mange som 122 registrerte ble behandlet pluss noen til. Alt fungerte takket være god lokal planlegging-

Dødens dag 1 nov. 2011

En gammel tradisjon er feiringen av de dødes dag, 1.november. Og her er vi, og med. Tidlig morgen, halv fem, ble vi fraktet til kirkegården, sammen med Rosalinda og hennes familie. Med blomster og nistepakke. Det er mørkt, mange mennesker er allerede der, lys er tent. Gravene er pyntet overdådig med blomster. Tagetes er dødens blomst, med opprinnelse i Mellom-Amerika. Stemningen er nesten trolsk. Sorg, glede og fest og marimba. Det selges varm og kald mat, brennevin, øl og snacks. Ganske uvirkelig for oss med kjennskap til norske kirkegårder-

Dagen ble avsluttet med fiambre, et tradisjonelt måltid som de lager i hovedstaden på dødens dag. Sjåføren vår, Daniel, hadde invitert oss hjem til seg og familien sin.

 Harald har pakket stetoskopet og er reiseklar.Hodet er fult av sterke inntrykk fra blide mennesker under  meget elendige levevilkår.Hilser til alle gode  kolleger  på Stavern legekontor og Klage Øst som har bidratt med  briller og sokker som har kommet godt med!
Og Karen Johanne takker Ark Bokhandel for mange lesebriller som gjør det mulig for mayakvinnene å kunne fortsette vevingen av sine vakre, fargerike tekstiler.

Skitten, sliten, tørst og potetkakene var gode

Nå er 3 arbeidsdager i Chajul finito, og turen går videre til flere trengende.
Her er gjengen samlet, og Chajul ble avsluttet med Roxette og øl på lokalbaren. Vi vil alle gjerne takke litt forskjellige som også har bidratt til at dette er mulig. Kristin vil takke foreldre som har gitt diverse bidrag, 5E på SUS som har gitt fine ting til mange barn som ble veldig glade for armbånd o.l ., samt alle brillene...og penger!:)

Mari sender stor takk til mine kjære foreldre, søsken og bestemor, alle på hjerte B for penger og briller og ellers alle søtnoser som har bidratt med strikkasokker, barneklær og cash som gjør stoor nytte her =D

Tine vil gjerne takke kollegaer på gastrokirurgen for klær, smykker og briller, naboer i Son for klær, Kirsten for klær, Merethe og Lars for fantastisk hippe briller fra Specsavers, mamma for fineste tøflene og spesiell takk til Mette Smaadahl, som jeg plutselig fikk melding av pappa om at hadde støttet Clinica Noruega med 5000 kr. Tusen takk for det! Da er arbeid på klinikk, massasje av gamle og unge kropper, leking med barn, maisspising til den store gullmedalje, øldrikking og roxettesynging overstått i Chajul. Har lært at det fortsatt er gøy å jobbe med mennesker, uansett hvor man er, barn er fortsatt søte, massør blir jeg aldri og tørrshampo er imponerende til dag 4, da er det på tide med en dusj, selvom den er kald og bare har fire stråler.

Heidi vil gjerne takke alle på gastrokirugen s202 på ahus som har gitt klær, alt som er strikket, alle brillene og ikke minst pengene som er samlet inn gjennom vinlotteri. Alt har kommet godt med og det er mange fornøyde og varme mennesker i Chajul. Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre mennesker strålende fornøyd.Tusen takk alle sammen.


Beatrix vil takke så mye alle som har bidratt til dette projektet, Med 08 , flere på  akutt mottak ,og alle som er ikke nevnt. Det var 6600 kroner som dere har bidratt.....Jeg har kjøpt mye klær i Chichicastenango; varme jakker, genser, luer og mye mer. Menneskene var veldig takknemlig i Chajul. Her er det en trøsteløs, deprimerende landsby,...tusen takk. Også for 176 briller som er samlet på Molde sykehuset, mange har fått en annen "syn" på hverdags liv..

Alice hilser til mamma, pappa og Charlotte..og selvfølgelig Marius!Takker også masse til Gastrokirurgen for bidrag.

Malin hilser til Alle!

Første arbeidsdag i Chajul 28 oktober 2011

Sol fra skyfri himmel er ikke dagligdags i Chajul. I solsteiken ventet pasienter og nysgjerrige tålmodig. Innenfor ventet Tine, Alice, Beatrix, Hanne og Harald i spenning på hva som ville dukke opp av sykdommer og ubehag. Og litt av hvert ble det. Mye mark og innvoldsorm, eksem og dårlig syn. Svært mange har luftveisplager. Det er ikke overraskende, det ligger en eim av sur røyk over hele byen. Pasientene vandret fornøyd ut med medisiner, vitaminer i fast og flytende form. Flytende B-vitaminer var en favoritt. Smertestillende og penicillin.

Denne kjekke ajodanten, (hjelpemann på buss) med radialis lammelse, hånden hang, ble hjulpet med stor oppfinnsomhet av Harald og Hanne. En trepinne hos den lokale snekker fungerte som skinne, skjerfet fra Falken ble klippet opp og brukt som  bandasje for pinnen. Hanne sydde en vakker søm av ulltråd. Forhåpentligvis kan han fortsette i jobben om en liten stund.

Rapport fra massasje- fotbad og brilleavdeling: Hvor Kristin, Malin, Heidi og Mari sørget for godt stell, utdeling av klær og brilletilpasning. Med stor tilfredshet blandt kundene.........

I tillegg aktiviserte de alle barna som dukket opp i stort antall, nysgjerrige på det som foregikk

.

Brille i matchende farge i forhold til antrekk.

 

En blind, gammel dame ble fulgt til klinikken av sitt oldebarn.

Travel dag for alle. 100 pasienter ble behandlet. Om lag 15 med alvorlige sykdommer.

Rapport fra Clinica Noruega i Guatemala oktober november 2011

Etter en laaaang flytur, og tre dager i Guatemala City er gruppen klar for kurs  mot Chajul.26. oktober. Kofferter med klær og medisiner har Daniel, vår sjåfør, stablet på taket. Farten på ekspedisjonen er upåklagelig. Vi farer avgårde på veier av forbløffende høy standard. Oppover bærer det, og dagens mål, Chichicastenango, 2450 m.o.h, nås tidlig ettermiddag. Her finner vi Guatemalas største marked, torsdag, lørdag og søndag. Og før vi setter kurs for Chajul, 27. oktober, rekker vi en tur innom en yrende markedsplass. Og jammen rakk vi innom markedet i Guatemala City før vi dro.

Bloggern gikk seg nesten vill i alle markedsgatene. Plutselig var bloggeren ute av folkemengden, og skuet utover, rett mot kirkegården.

Feil retning! Tilbake til markedsplassen.....

I kveld er vi på plass i Chajul. Fem timers, litt strabasiøs, kjøretur. Veiene bar tydelig preg av det kraftige regnværet for en ukes tid siden. Enkelte steder var det kun ett kjørefelt igjen, resten var stein og jord, et annet sted kjørte vi oppå raset. Men fram kom vi, i sol.
I morgen er vi klar for det vi er kommet for å gjøre. Medisiner og klær er plassert på klinikken,  arbeidsoppgaver er fordelt. Noen skal være på skolen, med utdeling av klær, godt stell av vonde bein, og med eget brillehjørne.
Andre skal være skal være på klinikken under overoppsyn av Harald og Hanne. Blogger'n skal ordne køen.